Gratulerer! Du er dobbeltmillionær.
Mens resten av Europa sliter med gjeldskrise, resesjon og stigende arbeidsledighet, har vi i lille Norge den siste tiden vært mest opptatt av hvordan smørkrisen skal løses og hva som ble sagt en sen nattetime på utestedet Lorry. Litt perspektiv kan være på sin plass.
Gjesteartikkel av Gunnar Torgersen i Bergens Tidende 29.januar 2012.
Norge er kanskje det landet i den vestlige verden som har profitert mest på det siste tiårets globaliseringsbølge. Vår åpne råvarebaserte økonomi har vært perfekt eksponert mot en oljetørst verdensøkonomi. Samtidig har strømmen av billige varer fra Kina og andre lavkostland ført til fallende inflasjon og lave renter, som i neste runde skapt grobunn for en eksepsjonell boligprisvekst.
En måte å beregne velstandseksplosjonen på, er å se på utviklingen i brutto nasjonalprodukt (BNP). Dette er verdien av alle varer og tjenester som skapes. Fra 2000 til 2011 har BNP pr. innbygger i Norge vokst med ca. 60%. Noe tilsvarende får vi om vi ser på reallønssveksten, som sannsynligvis har vært høyest i Europa i denne perioden. Vi er dermed ikke bare verdens rikeste land, men har også blitt det dyreste.
I tillegg til inntektsveksten har både husholdningene og staten opplevd en dramatisk formuesøkning. Husholdningene har først og fremst blitt rikere ved å eie bolig. Siden årtusenskiftet har boligverdiene i Norge mer enn doblet seg. Riktignok har husholdningenes gjeld også økt betydelig i denne perioden og boligformuen er i tillegg skjevt fordelt aldersmessig. Uansett er dette opparbeidede formuesverdier som skal overføres til nye generasjoner, og allerede gjør det i dag ved at mange nyetablerte får starthjelp fra sine foreldre gjennom kausjonering og egenkapital.
Statens formuesøkning har materialisert seg på to måter. ”Oljefondet” har vokst fra nesten ingenting for ti år siden til dagens størrelse på 3.000 milliarder kroner. Vel så viktig er verdien av de resterende olje- og gassreservene, som i dag er beregnet til å være omtrent like stor som ”Oljefondet”. Hovedårsaken til dette er selvfølgelig den høye oljeprisen, men den senere tids gigantiske oljefunn i Nordsjøen og Barentshavet hjelper også på dette hyggelige regnestykket.
Dersom vi fordeler disse størrelsene på hver innbygger, blir det kanskje tydeligere hvilke dimensjoner vi snakker om. For tolv år siden var ”din andel” av summen av boligverdiene i Norge, Oljefondet og statens oljereserver ca. 750.000 kroner. I dag er du dobbeltmillionær, og har altså tredoblet formuen (se grafen). Ingen andre land i Europa er i nærheten av disse formuesstørrelsene, spesielt ettersom de fleste stater er i en netto gjeldsposisjon.
Den enorme statlige formuen eier vi selvfølgelig mer indirekte. Det er likevel liten tvil om at uten denne formuen ville enten skattene måtte økes for å dekke fremtidige utgifter, eller utgiftene, og da kanskje primært pensjonsytelsene fra Folketrygden, måtte bli redusert. Allerede i dag dekker avkastningen fra ”Oljefondet” alene hele 12 prosent av utgiftene i statsbudsjettet. Dette er penger som ellers måtte blitt skaffet tilveie gjennom høyere skatter og avgifter eller kutt i statens utgifter.
Mange drømmer om den store lottogevinsten. Du har faktisk allerede vunnet den.
